Waldemar Thranes gate 57 ble oppført i 1899, men fasaden vi rehabiliterte i 2025 var ikke den opprinnelige. Vi tar deg gjennom de faglige vurderingene bak prosjektet — fra teglfasade og pusset første etasje til kobberdetaljer som løfter helheten.

Bygget

Waldemar Thranes gate 57 ble oppført i 1899, i en periode der Kristiania (Oslo) ekspanderte raskt nordover fra sentrum. Gata var navngitt etter komponisten Waldemar Thrane (1790-1828) allerede i 1879, og strekningen fra Ullevålsveien og vestover var blant de første som ble utbygd. Nummer 57 hører til den klassiske bygårdsbebyggelsen i området St. Hanshaugen — en arkitekturhistorisk verdifull bydel i Oslo.

Senere på 1900-tallet ble hele den opprinnelige fasaden pigget ned og bygget om med teglstein i front — det er denne teglsteinsfasaden vi rehabiliterte i 2025. Målet var ikke å gjenskape originalen lag for lag, men å få mer liv i fasaden og hente tilbake noe av det gamle uttrykket — gjennom kobberdetaljer, pusset første etasje og andre tilpasninger som løfter helheten. Hovedmålet var å levere dette til en kostnadseffektiv pris.

Hva vi måtte ta hensyn til

Rehabilitering av en bygård fra 1899 er ikke det samme som å pusse opp en leilighet fra 90-tallet. Vi måtte ta stilling til en rekke faglige spørsmål før første hammer ble svingt:

1. Uttrykket — hva skulle gjenskapes, og hva ikke?

Fordi den opprinnelige pussfasaden var borte, fantes det ikke ett originalt lag å avdekke og gjenskape. Vurderingen handlet i stedet om hvilke grep som kunne gi teglfasaden mer av bygårdens gamle karakter: en pusset første etasje som gir bygget en tydelig sokkel, kobberdetaljer som fanger lyset, og en fargeholdning som binder det hele sammen. Målet var å løfte helheten betraktelig — ikke å reversere ombyggingen.

2. Materialvalg — diffusjonsåpent og kompatibelt

Et klassisk byggehåndverk bruker materialer som puster. Der det er puss — den nye sokkelen i første etasje og bakgårdsfasadene — bygges den opp med kalkbaserte mørtler som lar fuktighet vandre ut av veggen igjen. Hvis vi hadde brukt moderne sementbaserte produkter, ville vi stengt fuktigheten inne — med skade på murverket som resultat over tid.

Vi valgte derfor diffusjonsåpne, kalkbaserte materialer i pussarbeidet. Malerarbeidet brukte silikatfarge — en mineralsk maling som binder seg kjemisk med underlaget i stedet for å legge seg som en film over. Resultatet er en fasade som vil holde i mange tiår.

3. Vinduene — slipt, justert og malt

Originalvinduer fra tidlig 1900-tall er av en kvalitet som moderne produksjon sjelden matcher. Treet er tett og slitesterkt, glasset har en svak men karakteristisk variasjon, og profilene er tilpasset bygårdens proporsjoner.

Vi gjør derfor alltid en grundig tilstandsvurdering før vi anbefaler utskifting. Vinduene på Waldemar Thranes gate 57 er likevel ikke originale — de ble skiftet ut en gang tidligere i byggets historie. På dette prosjektet ble de slipt, justert og malt på nytt for å passe det nye fasadeuttrykket.

4. Hoveddører — fem nye i accoya

Hoveddører på klassiske bygårder skal markere overgangen mellom byrom og hjem. De er ofte bygårdens viktigste enkeltdetalj. Vi leverte fem nye hoveddører i malt accoya til front og bakgård, levert av Frogner Dører og produsert hos Jømna Brug basert på originaltegninger.

Dørene har moderne låssystemer med elektronisk opplåsning og klassiske dørhåndtak. Fra gateplan ser de ut som de alltid har vært der.

5. Blikkenslagerarbeid — kobber som bevisst grep

Kobber var ikke en del av bygget originalt. På Waldemar Thranes 57 valgte vi å bruke kobber bevisst som et estetisk grep — for å fremheve bygget, gi det et eksklusivt preg og løfte helheten. Renner, nedløp og pipebeslag ble utført i kobber, tilpasset det nye fasadeuttrykket.

6. Bakgårder — også viktige

Bakgårdene blir ofte glemt i rehabiliteringsprosjekter, men de er en stor del av beboernes hverdag — og av byggets totalverdi. Vi rehabiliterte begge bakgårdene med samme grundighet som frontfasaden: murarbeider, malerarbeider på fasade og vinduer, og nye ytterdører tilpasset hvert sitt uttrykk.

Prosessen

Et rehabiliteringsprosjekt av denne størrelsen krever mer enn håndverksmessig presisjon — det krever tillit og samarbeid med beboerne. Stillas sto i mange måneder. Trapperommene ble totalrehabilitert mens folk bodde i bygget. Vi holdt fast ukentlig informasjonsrunde til styret, varslet alle støyfulle operasjoner i god tid, og hadde en fast kontaktperson tilgjengelig hele veien.

Sluttresultatet var det vi jobbet mot: en fasade med mer liv, tydeligere detaljer og et helhetsuttrykk som løfter hele bygården — levert til en kostnad sameiet kunne forsvare.

For dere som vurderer rehabilitering

Hvis dere eier eller styrer en klassisk bygård, anbefaler vi tre ting tidlig i prosessen:

  • Få en faglig tilstandsvurdering før dere planlegger arbeidet. En grundig vurdering kan spare 30-50 % av kostnaden ved å unngå unødvendige inngrep.
  • Sjekk om bygget er listeført hos Byantikvaren. Listeførte bygg har egne krav til metode og materialer, men også tilgang til tilskuddsordninger.
  • Velg fagfolk som forstår klassiske byggetradisjoner. En entreprenør som er vant til nybygg vil ofte foreslå løsninger som er feil for et hus på over hundre år.

Vi tilbyr alltid en uforpliktende befaring. Send en henvendelse, så avtaler vi et tidspunkt.